Hjem / Glukosamin/glucosamine: Vidundermiddel for gamle alpinister?

Oktober 08 040.jpg


Glukosamin - noe for dine slitte ledd?

Selv ble jeg klar over midlets eksistens for en del år siden, da jeg fikk konstatert slitasje i et hofteledd (artrose). Knut Olberg fortalte meg at han brukte glukosamin mot slitasje i knærne med en viss suksess. Knut kunne også fortelle at de fleste veteranalpinistene i USA spiste dette stoffet.

Klikk på bildet for å forstørre

Hos meg begynte det med uforklarlige smerter i høyre hoft på tampen av skisesongen for noen år siden. Det var spesielt ille når jeg satt i skiheisen, og det virket lite sannsynlig å fortsette med alpint om dette skulle vedvare. En ganske deprimerende tanke for en entusiast som meg. Svein Anda hjalp meg med en grundig røntgenundersøkelse, og ortopeden var ikke i tvil: Jeg hadde artrose. Det mest skremmende var imidlertid at det ikke var noe å gjøre med dette, bortsett fra å sette inn nytt hofteledd når det hadde blitt for ille. Jeg ble forberedt på mye smerte og ubehag før det kunne bli aktuelt, kanskje om 10-15 år.

Den sommeren var ikke så lystig. Jeg kunne ikke sykle, ikke bruke høyre fot i trapper, og det var vanskelig å bøye seg for å knyte skoen på høyre fot. Håpet dukket opp med Knuts historie, men det viste seg at helsekostforretningene som tidligere hadde solgt glukosamin nå hadde fått forbud mot dette.  Omsetningen skulle inn i apotek, men ingen apotek hadde hørt om stoffet. Det viste seg at glukosamin fortsatt var å få kjøpt i svenske helsekostbutikker (det er det ikke nå lenger), og det ble løsningen for meg. Senere kjøpte Knut med noen bokser fra USA, hvor glukosamin selges i dagligvarebutikker. Min svigersønn har også kjøpt med derfra når han har vært der i forbindelse med jobb, og jeg skaffet meg også et lite lager da jeg selv var over der i høst. Nå kan glukosamin kjøpes på resept i apotek, men det er ganske dyrt, særlig i forhold til prisene i USA.

Det tok 2-3 måneder etter at jeg begynte med stoffet før jeg begynte å merke forbedring. Vinteren og skisesongen ble helt annerledes enn jeg hadde fryktet, og senere har jeg bare sporadisk følt at det er noe der. De siste par årene har jeg ikke kjent noe, og det siste halve året har jeg heller ikke brukt glukosamin. Jeg fikk tips om at det kan lønne seg å ta et opphold, for at ikke kroppen skal venne seg helt til at stoffet tilføres utenfra. Da kan visstnok virkningen bli dårligere etter hvert.

Hva er det som gjør at glukosamin virker?

Det finnes ikke empirisk, dvs. vitenskapelig forskning rundt dette, selv om det etter hvert er mye erfaring på området. Dyrleger har brukt glukosamin på hester i flere tiår med gode resultater, og det finnes nå også rapporter som bekrefter virkning på mennesker.

Glukosamin er visstnok en hovedbestanddel i leddbrusken, og er nødvendig for at den skal fornye seg. Normalt produserer kroppen stoffet selv, nok til å holde leddbrusken ved like. Dette er brusk som dekker benflater som glir mot hverandre når leddet beveger seg. Denne brusken slites og fornyes hele tiden.  Problemet oppstår når slitasjen blir større enn produksjonen, noe som kan oppstå bl.a. som følge av alderdom eller skade (forhåpentlig det siste i mitt tilfelle). Tabelettene inneholder ofte andre stoffer som også påstås å ha gunstige effekter. F.eks. MSM (Methylsulfonylmethane) som skal forsterke effekten, og Chondroitin som skal ha en bevarende virkning på brusken. Om disse effektene er reelle eller salgstriks i et åpent marked er ikke godt å vite.

For noen hjelper ikke glukosamin i det hele tatt. En dansk lege som har lang erfaring med dette holdt for et par år siden et foredrag for leger i Trondheim, og han mente at dette hadde sammenheng med hvor langt slitasjen er kommet når man starter med glukosamin. Det ser ut som om det er en absolutt fordel å starte så tidlig som mulig. Trolig må stoffet ha tilstrekkelig med leddbrusk å bygge videre på for at det skal ha effekt.

Når det gjelder anbefalte doser hører jeg at legene foreskriver 1500 - 2000 mg pr dag. Selv har jeg holdt meg til bare 500 mg pr dag, og har altså hatt god effekt av det. Det kan altså se ut som om det ikke er noen grunn til å overdrive, selv om kroppen sannsynligvis kvitter seg med det den ikke har bruk for. Likevel: Man blir vel neppe selvlysende el.l. av dette stoffet...

Glukosamin er altså et naturlig stoff som finnes i kroppen fra før, men som vi noen ganger ikke klarer å produsere nok av selv. Ingen har så langt meldt om bivirkninger, men så lenge dette ikke er forsket på over lengre tid har man selvfølgelig ingen garanti. Selv har jeg verken før eller senere tenkt på dette som en risiko. For meg har risikoen for kanskje å måtte legge skiene på hylla og få en betydelig redusert livskvalitet vært større.

                                                                                                                                                                  Odd Midtskog

Design og implementering av Ny Media AS